El.gitaren er selve fundamentet i beatmusikken og all senere rockemusikk. Etter at Leo Fender startet masseproduksjon av Fender Telecaster og Stratocaster (såkalte "plankegitarer"), ble disse tilgjengelig for ivrige gitarister verden over. Plankegitarene er av helt treverk og vibrasjonene er minimale. (I de tidligere akkustiske gitarene var mikrofonen montert i lokket, og dette har store vibrasjoner, noe som medfører "feedback", d.v.s. piping og uling så fort man prøver å spille høyt.) Med de nye el.gitarene kom volumet, og dette ble det nye kjennetegnet på rockmusikken.
Bandkonseptet spredde seg som en farsott, og selv om USA-band som The Ventures satte dagsorden med sologitar, rytmegitar, bass og trommer, så var det i England den nye bølgen kom. Først ute var The Shadows og hvem har ikke sett/hørt Hank Marvin spille "Apache" på sin røde Fender Stratocaster? The Shadows var et instrumentalband, d.v.s. at de ikke sang. Det var den ene el.gitaren, sologitaren, som spilte melodien. Etterhvert ble Cliff Richard vokalist i bandet, og han ble lansert som en motpol til Elvis. En annen kjent engelsk rockesanger var Tommy Steele.
Etter gjennombruddet med "Love me do" i 1962, begynte Beatles-feberen å bre seg utover verden. Det tok helt av med låter som "Please, please me", "From me to you", "Twist and shout", "She loves you " o.s.v. Bare i Liverpool dukket det opp nærmere 400 band det første året, og verden ble aldri den samme etter The Beatles. De satte en helt ny standard for rockemusikk. Avanserte arrangementer, innslag fra andre musikk-kulturer og symfonisk orkestrering. F.eks. er "Elinor Rigby" kun akkompagnert av en strykekvartett og "Yesterday" likeså med en kassegitar i tillegg. "And I love her" spilles bare med akusitiske gitarer, kontrabass og bongotrommer.
I april 1964 hadde de 5 låter inne på Billboard-lista i USA, de 5 første plassene...: No. 1, "Can't Buy Me Love", No. 2, "Twist and Shout", No. 3, "She Loves You", No. 4, "I Want to Hold Your Hand", No. 5, "Please Please Me". Dette har aldri skjedd hverken før eller senere!
Beatles innførte begrepet "langt hår", skjønt på den tiden var det nok å ha lang lugg for å bli kalt langhåret. John Lennon og Paul Mc Cartney skrev flesteparten av låtene, og mange av dem har blitt såkalte evergreens. Beatles mest solgte singelplate er "Hey Jude". Med LP-platen "Sgt. Peppers lonely heart club band" fra 1967, nådde Beatles et høydepunkt i karrieren. Platen står fortsatt som en av de viktigste i rockemusikk-historien, og var det første albumet hvor alle sangtekstene var trykket opp i coveret. Året før, 66, hadde de sluttet å turnere. De var rett og slett for berømte og det gikk på helsa løs. Etterspørselen var så stor at man måtte holde konsertene på store stadionanlegg med plass til 100.000 mennesker. Imidlertid var publikums-hysteriet så stort at datidens forsterker-utstyr ikke hadde kapasitet til å overdøve den hylende folkemassen.
Beatles produserte også to filmer: “A hard days night” I 1964, og “Help” I 1965. Selv i kinosalen besvimte folk når Beatles viste seg på lerretet! Beatles gikk i oppløsning i 1970. Da var de t.o.m. blitt dekorert av Dronningen. John Lennon ble skutt ned og drept i 1980 av en sinnsforvirret person. De øvrige medlemmene fortsatte med musikk hver for seg, og Lennons "Plastic Ono band" og McCartneys "Wings" hadde mange hitlåter utover 70-tallet. Paul Mc Cartney har på 90-tallet grunnalgt et musikkinstitutt i Liverpool, LIPA. George Harrison døde i 2001. Det er bare Elvis som har solgt flere plater enn The Beatles.
Det kokte med band i Liverpool og resten av England. Band som The Hollies, Swinging blue jeans, Manfred man. Kinks, Who og The Animals, var også populære. For ikke å snakke om The Rolling Stones, verdens største og lengstspillende rock'n roll band. Selv på av 2000-tallet klarer Mick Jagger, Keith Richard & co å fylle stadioner med hundredetusener av mennesker. Rolling Stones var mer rhythm & blues orientert enn The Beatles. Bare hør på "Honkey tonk women". Engelsk beatmusikk erobret hele den vestlige verden, også USA, og den britiske regjering startet eksportkampanje under mottoet "Swingin' England".
Beatmusikken var typisk elgitarmusikk, melodiøse sanger og enkle, flerstemte refreng. Tydelig inspirert av shifflemusikk og Lonnie Donnegan. Han spilte en slags banjo-country. Karakteren i musikken er rock'n roll, og i begynnelsen spilte både Beatles og Rolling Stones coverversjoner bl.a. av Chuck Berry-låter. Foreldregenerasjonen kalte musikken for "piggtrådmusikk", dette p.g.a. den stygge(?) tonen i el.gitaren.
Mot slutten av 60-tallet gikk mange av gruppene i oppløsning, de nye gruppene spilte en hardere og mer aggresiv rockemusikk. Andre kunne igjen la seg inspirere av andre kulturer eller jazz og klassisk musikk. Procol Harum var en gruppe som hadde stor suksess med "A wither shade og pale", tydelig inspirert av Bach's "Air". Nye tekniske landevinninger gjorde el.gitaren til (band)instrumentenes konge. Vi går nå inn i el.gitarens gullalder.
I Norge tente ungdommen på beat-musikken, og mengder av el.gitarer fant veien til gutterommene. Det var nemlig bare gutter som spilte el.gitar. Det oppstod massevis av Shadows-kopier rundt om i landet, f.eks. The Quivers (Arne Schulze), Vanguards (Terje Rypdal) og Beatnicks (Svein Finjarn). Dessuten en rekke band som var inspirert av Beatles og Rolling Stones. F.eks. The Cannons, Mojo Blues, Firebeats, Zoo, Difference og Four Jets. Tønsberg-gruppen som het The Enemies hadde forøvrig en bassist ved navn Jahn Teigen.
Norges første jenteband kom fra Hønefoss og het "Dandy girls". De hadde internasjonal suksess og spilte både i Asia og Europa. Et all-round popband med flotte vokalharmonier, keyboard og blåsere. De deltok også i mange tv-show og gjorde en spillefilm. Det var et Tromsø-band som kom til å bli det mest populære blant de norske, The Pussycats. Deres spesielle varemerke var en toetasjes engelsk buss, og det gikk rykter om frekke fester og ville orgier. Pussycats skrev egne låter på engelsk og utga flere LP-plater som solgte bra.
I Bergen var Rolf Wesenlund i en periode innspillingssjef hos Phonogram A/S. Han ville skape et norsk Liverpool i Bergen. Helge Nilsen og Rune Larsen var blant de som ble oppdaget her. På den tiden var det en mengde ungdomsklubber i Norge, og dette var nok en viktig forutsetning for at bandkulturen kunne etablere seg. Klubbene kunne nemlig engasjere band hver uke. I tillegg var det flere typiske ungdomssteder (f.eks. Skansen, Bygdø sjøbad i Oslo) som hadde levende musikk hver uke. Dette markedet er nesten borte i dag, og det er synd. Motivasjonen for å spille i band har lett for å forsvinne når man ikke kan spille for et publikum. Det er vanskelig for ungdom å etablere band i dag.
For undertegnede, og for mange andre, var denne musikkperioden starten på et nytt liv. Jeg skriver litt om dette under vignetten "Min musikalske oppvåkning".
TEST DEG SELV:
1) Når og hvor oppstod beatmusikken?
2) Hva kjennetegner beatmusikk?
3) Hva var spesielt med The Shadows.
4) Nevn andre kjente artister.
5) Hva skjedde med beatmusikken på
slutten av 60-tallet?
6) Nevn noen kjente norske band.
