Trommer.
Et standard trommesett består av basstromme, skarptromme, tam-tamtromme(r) og gulvtam-tromme. Dessuten hi-hat (fotbekken), crash-cymbal og ride-cymbal. Trommeskroget kan være av plast, tre eller metall, og det finnes forskjellige størrelser innfor alle typer trommer og cymbaler.
Trommene skal holde takten, og hver tromme og cymbal har spesifikke oppgaver i hver eneste takt. I en enkel 4/4 takt skal basstrommen (med pedal) som regel spille på det første og tredje taktslag. Da spiller skarptrommen på det andre og fjerde taktslag. 8.-deler, 16.-deler eller andre kortere noteverdier spilles enten på hi-hat eller ride-cymbal. Tam-tam trommene spiller "fills", det kan også skarptrommen gjøre, mens crash-cymbalet markerer spesielle taktslag. F.eks. en'-ern i en ny periode/vers, synkoper o.a. Skarptrommen har en "seider" spent opp mot skinnet under trommen, derfor denne "skarpe" lyden.
Bassgitar.
Tradisjonelt har en bassgitar 4 strenger, men det finnes også 5-og 6-strengs basser. Bassen har både en rytmisk, harmonisk og melodisk funksjon, og er det viktigste instrumentet i kompet. Bassen stemmes som de fire tykkeste strengene på en gitar bare oktaven under. E,A,D,G, fra den tykkeste. Den har noen færre bånd enn en gitar fordi båndene er lengre p.g.a. de tykke strengene. Hvert bånd representerer 1/2 tone. (5-strengsbassen har enda en dypere H, 6-strengsbassen er en "barytongitar".) Bassen spiller som regel ostinater (små gjentatte melodiske figurer) som følger harmoniene i sangen. El. bassen har egne tonekontroller for mikrofonvolum og bass/diskant.
Prøv å spille en enkel bluesbasert bass, f.eks. etter mønster av "Whole lot of shakin' going on".
Ostinatet er: løs streng - 4. - 7. - 4.- bånd. Spill kun fjerde-deler. Begynn på A-strengen.
A/A/A/A/D/D/A/A/E/D/A/A/
Gitar.
Gitaren har 6 eller 12 strenger. (12-strengeren har to like på de to tynneste strengene, de resterende 4 strenger er oktavdoblet.) Gitaren stemmes tradisjonelt E, A, D, G, H, E, fra den tykkeste, men mange gitarister foretrekker individuell stemming, kanskje som en ren G-dur. (Særlig slide-gitarister gjør dette.) Jimmie Hendrix stemte en halv tone under vanlig stemmeing.
Gitaren brukes både som melodi-instrument og harmoni-instrument. El.gitaren har et bredt spekter av lyder og effekter, dessuten vil valg av forsterker og høyttaler også være med på å prege lyden. Også hvorvidt gitaren er heltre eller akkustisk, dessuten volum, vekt osv. Dette vil bl.a. påvirke sustainen i tonen. Dernest gitarens egne tekniske finesser som vibratoarm, b-bender, mikrofoner (singelcoil, humbucker o.s.v.) tonekontroller, stereomuligheter og hva det nå måtte være. Og aller viktigst hvilken "tone" som finnes i den aktuelle finger som spiller på gitaren.
Keyboard.
Keyboard er en samlebetegnelse på elektriske og elektroniske tangent- instrumenter. Ulike instrumenter som el.orgeler, synthesizere og lekebutikk- keyboard faller inn under her, men det er store forskjeller på instrumentene, bl.a. er en synthesizer programerbar i motsetning til de øvrige, og noen har innbygde forsterker og høyttaler. Tangentbrettet er tilsynelatende det samme som på et pianoklaviatur, men størrelsen på tangentene og det totale antall tangenter varierer mye. Slik som høyde, bredde, lengde og "vekt" (nedtrykkmotstand). Klaviaturet visualiserer oktaven, og de svarte tangentene er organisert i 3 + 2. Det er alltid et halvt tonetrinn mellom tangentene, hvite som svarte.
Klaver er fellesbetegnelse på piano og flygel. (Flygel har liggende harpe/ strengeramme.) De er akkustiske og har ikke muligheten til "evigvarende" toner slik som på et keyboard. Dette er de vanligste instrumentene i et band. Det kalles gjerne for et komp, da trommer, bass, gitar og keyboard gjerne akkompagnerer en solist. Det være seg en sanger eller instrumentalist.
