All harmonisering bygger på 2-klang og 3-klang. Særlig 3-klangen er viktig fordi det i en durskala finnes tre hoved 3-klanger. Disse ligger på 1., 4. og 5. skalatone.
3-klangen på skalaens 1. trinn består av grunntone, ters og kvint som spilles samtidig. Vi ser at denne treklangen kan deles inn i to terser, hvor den første tersen er stor og den andre tersen er liten.
NB! Alle 3-klanger som består av stor ters + liten ters er dur 3-klanger.
I en durskala vil alltid 3-klangen på skalaens 1., 4. og 5. trinn være dur 3-klanger. Disse kalles for hoved-3-klanger fordi alle melodier kan harmoniseres med kun disse 3-klangene. En durskala (og mollskala) har 7 tonetrinn.
Likeledes vil 2., 3. og 6. trinn alltid være moll-3-klanger. (I en dur-skala). Disse kan også brukes i harmoniseringen for ytterligere å gjøre melodien harmonisk. Moll-treklangen kan deles inn i to terser, hvor den første tersen er liten og den andre tersen er stor. NB! Alle 3-klanger som består av liten ters + stor ters er moll 3-klanger.
Moll-3-klangen er parallell-tonearten til durklangen tersen over. For eksempel er d-moll parallell tonearten til F-dur, e-moll er parallell med G-dur og a-moll er parallell med C-dur (og omvendt). Ofte vil det berike harmoniseringen at man erstatter hoved-3-klangen med en parallell moll. Akkord-rekkefølgen C-Am-Dm-G er svært vanlig innen alle musikk stilarter, også klassiske.
3-klangen på dur-skalaens 7. trinn er spesiell da den består av bare (2) små terser. Dette er en forminsket 3-klang og brukes som firklang ved å legge til en liten ters øverst, (dim-akkord) eller en stor ters underst (septim-akkord).
4-, 5-, 6-klang o.s.v. Opptrer når vi stadig legger til en ters. En vanlig dur–3-klang besifres kun med stor bokstav (C), moll-3-klang besifres med stor bokstav + liten m. (Cm). En firklang besifres med tall i tillegg.
C = (tonene) C-E-G
C+ = (tonene) C-E-G#
C- = (tonene) C-E-Gb
Cm = (tonene) C-Eb-G
C7 = (tonene) C-E-G-B
Cmaj7= (tonene) C-E-G-H
C9 = (tonene) C-E-G-B-D
C11 = (tonene) C-E-G-B-D-F
C13 = (tonene) C-E-G-B-D-F-A
Når klangene blir store kan det være praktisk å fjerne ters (E) og/eller kvint (G). Da låter klangen ”renere” uten at ”kjønnet” forsvinner.
Husk at en tone er en tone, så sant det er den samme tonen. Du kan spille den oktaven under eller over, i bassen eller diskanten. Du kan også doble tonen hvis du vil.
ARBEIDSOPPGAVER:
1)Spill ”Nede på stasjonen” i C-dur, og bruk hoved-3-klangene til å harmonisere.
2)Gjør det samme med ”Mikkel Rev”. Forsøk å bruke praktiske omvendinger i besifringen.
3)Analyser ”La det svinge”. Hva slags 3-klanger har vi her?
